Hva er en film? Og hva er en filmopplevelse? Er en film viktig nok til å tas på alvor?


Ingen av disse spørsmålene lar seg enkelt besvare. En film er en flyktig opplevelse, som det er vanskelig å holde fast ved i etterkant. Film er lydbilder og synsbilder som varer i øyeblikk for å bli erstattet av nye lydbilder og synsbilder.

Film og litteratur som motsatte medier
For å skjønne bedre hva film er, synes jeg det er fruktbart å sammenligne film med litteratur. Tradisjonelt gjør vi dette for å bli bevisst styrken til litteraturen: Den lar oss skape våre egne bilder! 


Hva er så styrken til filmen? Jo, den lar oss skape våre egne fortellinger.

Film og litteratur er nærmest motsatte medier, tenker jeg. I litteraturen er fortellingen grunnlaget. Det finnes alltid en forteller i en bok, og fortelleren holder leseren i hånden gjennom hele teksten. Hvis vi åpner en bok midt i, møter vi alltid fortellerens stemme, og det er det som denne fortelleren sier som skjenker oss mentale bilder. Disse mentale bildene er også flyktige og skrøpelige. Leser du samme bok om igjen, får du nye bilder. Leser du boken uoppmerksomt, får du ingen bilder. Leser du boken etter å ha sett filmen, er det filmens bilder som ofte dukker opp. 


Filmopplevelsen
I filmen er de flyktige bildene (og lydene - lydene forteller oss hvordan bildene skal forstås) grunnlaget. For å gi disse bildene mening, må vi sette de sammen på et vis, og den typen sammensetningen som flesteparten av filmene legger opp til, er den sammenhengende fortellingen. Mens vi ser filmen, danner vi oss hele tiden forestillinger om hvordan fortellingen henger sammen - og i mange tilfeller vil et gjensyn med filmen, til tross for at alle bilder og lyder er identiske, føre til at vi danner oss andre fortellinger om den. Det er ikke alltid fordi filmen har noen intriger som den holder skjult for oss, og som vi dermed kjenner godt til neste gang vi ser filmen. Ofte er det slik at første gang vi ser filmen, retter vi all oppmerksomhet mot å forstå filmens gang, mens vi neste gang slapper mer av og kan rette oppmerksomheten mot andre elementer i bildene. Ikke sjelden blir hovedpersonenes psykologi viktigere; ikke sjelden får filmen en helt annen stemning når vi kjenner utfallet; ikke sjelden blir filmens konstruksjon og retorikk tydeligere. Det vil si at vi vektlegger forskjellige elementer ved filmen: Først gang er vi opptatte av hva filmen forteller; neste gang er vi mer åpen for hvem filmen forteller om, hvordan filmen forteller og hva fortelleren sier noe om. Men det er ikke filmen som forteller, og heller ikke filmskaperen - det er vi som danner oss disse forskjellige fortellingene...


Filmopplevelsens fire komponenter
En filmopplevelse er derfor ideelt sett - for en kompetent filmseer - en halvannen times intens opplevelse, der


* Alle bilder skal omgjøres til en helhetlig, sammenhengende fortelling.


* Alt det personene gjør, skal forståes ut fra motiver eller personlighet. 


* Følelsene dine skal bringes i samklang med filmens stemning.


* Alt som filmen peker utover i virkeligheten på, skal avgrenses og vurderes; “er det sånn i virkeligheten”?



Lykkes ikke den kompetente filmseeren med disse aktivitetene, vil han/hun som regel vurdere filmen som mindre vellykket, eventuelt lete etter sjangermessige eller filmkunstneriske motiver for at filmen avviker fra disse målene.

Barn - og andre uerfarne filmseere - utfører ikke disse aktivitetene, men de er i ferd med å lære dem seg. Hver eneste filmopplevelse tilrettelegger for disse aktivitetetene, men for at filmseeren skal være motivert til å utføre dem, må han både identifisere seg med disse målene og øve seg på å utføre aktivitetene på stadig mer (kunstneriske) utfordrende filmer.

Er film viktig nok til å tas på alvor?
Hvis det jeg har skrevet overfor stemmer, så er det slik at de beste filmene

- utfordrer evnen vår til å danne fortellinger

- utfordrer evnen vår til å forstå andre mennesker

- utfordrer evnen vår til å bli kjent med og forstå våre egne følelser

- utfordrer evnen vår til å forstå forholdet mellom avbildning/tegn/symbol/retorikk og virkelighet



Selv synes jeg dette er så viktige egenskaper at det er nødvendig å utvikle et rom for fordypning, for aktivitetet og for refleksjon i forbindelse med at vi ser filmer, slik at disse utfordringene blir holdt fast - og møtt av den som ser filmene.

Nødvendig for-forståelse
Fortellermaskinen forsøker altså å leie elevene mot en identifikasjon med målene for å se film slik de er definerte overfor - og den forsøker å gi elevene et rom for å øve seg på disse aktivitetene. Sannsynligvis gir ikke Fortellermaskinen og dens metoder mening for lærere som ikke deler denne for-forståelsen av film. Dette er et pedagogisk problem som læreren bør være seg bevisst. Vi så alltid film først fordi vi ønsket å øve oss på disse aktivitetene.