Lydpålegging

Tegninger og storyboardarbeid er gode arenaer for fellesskapsbygging i klassen. Animasjonsarbeidet foregår derimot i mindre grupper, og det er ikke sjelden at læreren må megle litt mellom filmskaperne underveis. Lydpålegging kan være en god mulighet for å samle klassen igjen og gjøre filmen til noe alle er sammen om.

Vi har alltid eksportert animasjonsfilene til Windows Movie Maker for å legge på lyd der. Da trenger vi en mikrofon å snakke inn i og høyttalere å høre opptakene gjennom.

Organisering
Lydopptakene kan organiseres på forskjellige måter. Den vanligste metoden vi har brukt er følgende: 
Læreren samler inn alle gruppenes manus, og lager et felles manus der bare replikkene er med. I tillegg lages en oversikt over hvilke personer som har fått replikker i filmen. 


Vi har deretter lagt lapper med elevenes navn i en liten skål, og trukket ut elev for elev. Elevene som blir trukket ut, får velge hvilken person de skal gi stemme til. Slik kan elevene selv tilpasse ønskene sine til egne preferanser for personene i historien og i tillegg ut fra egen selvtillit. De som ikke blir trukket ut, får komme først i køen når neste film skal lages. 
 Så har vi tatt med oss de elevene som skal gi stemme til personene i forskjellige deler av filmen inn på et eget rom, der vi har tatt opp replikkene. Ofte er det vanskelig å få elevene til å si mer enn en replikk godt nok, men det er likevel utfordrende og en god muntlig øvelse å la dem forsøke å leve seg inn i personene og fremføre det som om det var et skuespill. Elevene får god trening i å snakke tydelig og til å time replikkene med handlingen på skjermen.

Teknisk og praktisk
Læreren må kunne redigeringsverktøyet godt nok til at de gode opptakene raskt kan plasseres på riktig sted i filmen mens de dårlige delen av opptakene slettes. Det er ikke så vanskelig som det høres ut. Alle lydopptakene kan klippes i, og da klipper vi som regel bort all lyd før den gode replikken og all lyd etterpå. Og så plasserer vi denne lyden akkurat der hvor personen åpner munnen for å snakke.

Det er ikke sjelden at enkelte elever trenger mange forsøk før replikken sitter. Et godt tips er for øvrig å la personene stå når de skal snakke. Det er ingen som snakker naturlig når de sitter. Det beste er å leve seg inn i personenes bevegelser og så si replikkene "i situasjonen".
 I

Å bruke Windows Movie Maker
I Windows Movie Maker, som vi har brukt, er det mest fornuftig å begynne opptakene ved filmens begynnelse og følge rekkefølgen i filmen. Programmet lar oss ikke binde lyd til bilde og gir alltid preferanse til opptak som plasseres først på tidslinjen. Det gjør at opptak som plasseres foran andre opptak, lett kan forskyve de andre opptakene og forårsake mye ekstra flytting av opptakene.

Windows Movie Maker har dessuten bare et tilgjengelig lydspor for pålegging av ny lyd. Det gjør det vanskelig å ta opp replikker og effekter/musikk samtidig. Ofte vil vi gjerne ha lav stemningsmusikk eller miljølyd ligge bak replikkene, og det lar seg ikke gjøre i samme håndvending i dette programmet. Derfor har vi tatt opp replikkene først, og lydeffektene deretter når alle replikker er på plass.

For å få et ferskt lydspor å legge lydeffektene på, behøver vi bare lagre filen som en filmfortelling på datamaskinen, og deretter importere denne filmfortellingen til et nytt Windows Movie Maker-prosjekt etterpå. Da vil lydsporet med replikker ha "limt" seg fast til bildesporet, og et nytt og tomt lydspor være tilgjengelig for effekter/musikk.


Dette andre lydsporet kan planlegges sammen med hele klassen. Hvilke lyder trenger filmen? Og hvordan kan vi lage dem? Her ligner filmskapinga på det å lage hørespill. Kan vi lage illusjonen av en elv ved å plaske i et kar med vann? Kan vi kaste noe mjukt noe i veggen for å lage et smell? Kan vi gni potetmel for å lage knirkete fottrinn i snøen? Kan vi understreke scener ved hjelp av musikkinstrumenter? Kan vi lage torden og lyd ved slippe en rekke bøker ned i gulvet?


Her er det mulig å la hele gruppa få være med og lage lydene. Alternativet — og det er ikke like morsomt, men gir en annen kompetanse, er å la elevene få hente inn digitale effekter fra nettet eller egne lyd-cder. Det beste nettstedet jeg har funnet for dette er www.a1freesoundeffects.com, som har sortert lydene godt og har et variert utvalg.

Musikk fra nettet eller cd'er har jeg helst unngått. Det finnes tilgjengelig musikk som er tillatt brukt — nettstedet www.uhort.no tilbyr musikk som kan brukes uten betaling til rettighetshaverne; men det er bedre om elevene kan spille inn musikk selv eller sågar synge f.eks. tittelmusikken. Det gir identitet og stemning til filmen, mens profesjonell musikk ofte legger seg "over" bildene og får oss til å huske musikken framfor selve filmbildene. Musikken blir altså for sterk, og den følger altfor sjelden filmens egen rytme.

Elevene legger på lyd
Prosessen med å legge på lyd er såpass enkel at elevene også kan gjøre dette selv. Særlig det å legge inn lydeffekter fra nettet er enkelt. Innspilling av replikker kan de også fint stå for selv — i prinsippet. Her er ulempen ved metoden til Fortellermaskinen at vi helst vil at det skal bli en sammenlignende fortelling. Det krever mye koordinering av elever og oversikt over sammenhengen mellom de enkelte delfilmene. Det gjør det vanskelig å overlate ansvaret til elevene. Men når vi har latt elevene lage selvstendige episoder uten å bry oss med det sammenhengende inntrykket av filmen, så har det gått svært godt å overlate lydpåleggingen til mange av elevene.