Fordeler ved å bruke historier fra filmer


Det å se en film først ga fordeler i arbeidet med animasjonsfilmskaping og bildebok-skriving som kan overføres til andre typer verksted. Ved å lage etterligningsfilmer og etterligningsbøker trengte ikke elevene å komme opp med en god historie selv. Gode historier er vanskelige å skape, selv for profesjonelle historiefortellere i film- og bok-bransje. Å tro at elever skal kunne skape dem på kort tid og innenfor skolens rammer, er svært optimistisk. Jeg er av den oppfatning at skolens aktiviteter skal være øvelser, og at vi bør skille mellom å øve seg på å fortelle en god historie og å øve seg på å fortelle med film. Skal de øve seg på å fortelle med film, bør de ha en god historie som utgangspunkt.

Å jobbe med historier fra en film, gjorde det også lett for alle å snakke med hverandre om personene og historien. Ingen «eide» historien mer enn andre elever, og de kunne lett diskutere løsninger med hverandre og hjelpe hverandre. 



Hvilke filmer bør man velge? 

Nesten alle filmene som vi så hadde norsk tale. Lærerne mente at mange av elevene hadde problemer med å lese undertekster. 

Omtrent halvparten av filmene var animasjonsfilmer, og utvalgt fordi jeg mente at det var viktig å se god animasjonsfilm når man selv skal lage animasjonsfilm. Men samtidig var det kanskje en friere øvelse å imitere noe som var virkelighetsnært, derfor valgte vi også ut noen «live action»-filmer. Dessverre har mange av de beste, virkelighetsnære filmene utenlandsk tale, og med unntak av Zozo så vi oss nødt til å velge vi bort disse. 


Langfilmer ble valgt framfor kortfilmer fordi det ikke skulle være noe mål å gjenskape hele (den korte filmen); med langfilmer måtte vi nøye oss med utvalgte høydepunkter.