Tegning som refleksjonsverktøy

Det som er flott med å bruke tegningen som refleksjonsverktøy etter filmtittingen, er at elevene får fordype seg i noe de husker fra filmen. De må på en eller annen måte gjenskape hovedperson, en handling og omgivelsene. Dermed er de midt i å fortelle en historie. Tegnearbeidet skaper dermed en mulighet for at eleven får et større eiendomsforhold til filmen og at eleven engasjerer seg mer i andre oppgaver.


Å svare på en film ved hjelp av et eget verk er en nyttig metode i undervisningen på mellomtrinnet fordi elevene på dette trinnet har for liten abstraksjonsevne til å tilegne seg begrepsapparat for å diskutere innholds- eller uttrykksiden i filmen. Jeg synes man verken skal analysere film på grunnskolen, eller være for opptatte av hva filmene formidler ("egentlig sier"). Det første er de for unge for, det andre fører som regel til enetale fra læreren, dersom hun ikke benytter en god metode. Resultatet av begge praksisene er som regel at elevene melder seg ut, og lar lite av det som de har jobbet med under filmvisningen komme til uttrykk.


Tegningene konkretiserer filmen
Som vi skal se under kapitlet om "Storyboard", kan vi bruke tegningene som et instrument for å konkretisere filmen. I stedet for å analysere filmen, som er vanskelig for elevene, kan vi analysere elevenes egne tegninger og den historien som tegningene forteller. Det blir konkret for elevene, og alle filmens høydepunkter kan henges opp på tavlen. Elevene er allerede interesserte. Spente leter de etter tegningen sin og følger engasjerte med i tegningens videre skjebne der oppe.



Vanskeligheter med tegningene? 

Tegne-oppgaven volder elevene sjelden problemer. Hvis noen tegner fra samme hendelse som en annen elev, holder det å be den ene eleven om å tegne noe som hendte like før eller etter; eller å be den ene om å lage et nærbilde, den andre et oversiktsbilde. Da blir det to tegninger av samme hendelse, men likevel to forskjellige aspekter av den. Denne hendelsen blir da ekstra vektlagt i elevenes samlede fortelling, siden de bruker to tegninger på å fortelle om den. 


Det andre problemet som kan oppstå er at elever sier at de ikke kommer på noe å tegne. Som regel vet de da hva de vil tegne, men er i tvil om de er i stand til å tegne det. Kanskje løsner det med litt veiledning? Et forløsende spørsmål til dem som står fast kan dessuten være: “Lukk øynene og tenk på filmen. Hvilket bilde dukker opp?”


Tegningene blir som regel finest dersom hele arket fylles ut og det brukes tid på å lage gode bakgrunner. Vi har brukt A5-ark for å gjøre denne oppgaven mer overkommelig.