Hva er Fortellermaskinen?

Fortellermaskinen er en metode for å jobbe med filmopplevelser i klasserommet. Det er en metode for å skape enkle animasjonsfilmer og for å lage korte bildebøker.

Metoden tar utgangspunkt i spillefilmer, og det skyldes to grunner. For det første er film en helt spesiell type fortelling. Det er ikke filmskaperne som forteller, men publikum. Filmskaperne setter bare bilder og lyder i rekkefølge, mens det er tilskueren som pusler sammen all informasjonen til en fortelling. Det betyr at alle som ser film sitter og forteller filmen oppe i hodet sitt. Etterhvert som vi blir godt vante med å se film, legger vi ikke merke til det lenger. Ja, unntatt da om en film er skikkelig rar. Da tar vi det enten som en utfordring, eller skyver den fra oss som "uforståelig". Men barn er midt inne i det å lære seg å forstå filmer, og de er ivrige etter både å forstå dem og gjenfortelle dem.

Dette er den andre grunnen. Nettopp barn i grunnskolealder (10-13 år) oppildnes av intriger og måten ting er fortalt på. Dette er ikke nødvendigvis fordi de er spesielt interesserte i det, som om det var en hobby. Det er mye mer allment enn det. Jeg tror barn har en trang etter å skjønne det som foregår i verden - og i denne alderen møter de uforvarende en hel rekke utfordringer fra aviser, blader, internett, bøker, filmer, tv og ikke minst andre mennesker. Uten å delta i ungdoms- eller voksenverdenen, er de plutselig like ved og titter inn. Fra barndommen har de hørt eventyr og brynt seg på enkle fortellinger, og når de selv skal skjønne noe er det ikke bare logikk de bruker, men vel så mye fortellinger. Derfor har også de mediene som selv formidler gjennom fortellinger en fordel i kommunikasjonen med barn. En av grunnene til det er alle formlene som brukes om igjen og om igjen, og som barn raskt fanger opp. Disse formlene danner grunnlaget for å forstå nye fortellinger, og gradvis øker kompetansen deres. Filmen spiller mer opp til dette enn noe annet medie. Den benytter seg i stor grad av formler - og ikke minst viktig, den lar barna være aktive gjennom at de må gjenfortelle oppe i hodene sine for å forstå.

Vinteren 2005/2006 fikk jeg støtte fra Medietilsynet, Den kulturelle skolesekken, Norsk filminstitutt og FILM&KINO for å gjennomføre et pilotprosjekt. Gamlebyen skole og Seterbråten skole meldte seg som interesserte i å være med, og i skoleåret 2006/2007 prøves metoden ut på disse to skolene.